Sanering eller desinfisering – hva er forskjellen?
Vi lever for tiden i usikre tider, med en pandemi som dominerer hverdagen. Ettersom riktig rengjøring reduserer spredningen eller COVID-19-koronaviruset, er det mer fokus på kraften ved renhold enn noen gang. Ett av mange spørsmål som stilles er: skal vi sanere, eller bør vi desinfisere?
Først og fremst, hvordan sprer COVID-19-viruset seg?
På dette tidspunktet ser det ut til at koronaviruset hovedsakelig sprer seg fra person til person. Dette kan skje når folk er i nær kontakt med hverandre. Når en smittet person hoster eller nyser, produseres dråper. Disse dråpene kan inhaleres eller lande i munnen eller nesen til folk i nærheten. Dette forklarer hvorfor sosial distansering er så viktig.
En annen måte koronaviruset sprer seg på er gjennom kontakt med infiserte overflater eller gjenstander. Det er mulig for en person å få COVID-19 ved å berøre en overflate eller gjenstand som har viruset på seg og deretter berøre sin egen munn, nese eller øyne.
Hvor lenge kan viruset overleve på forskjellige overflater?
• 3 timer i luften
• 4 timer på kobber
• 24 timer på papp
• 48–72 timer på plast og rustfritt stål
Unødvendig å si, renhold og hygiene er viktig. Vask hendene med vann og såpe i minst 20 sekunder hver gang du har rørt noe utenfor hjemmet ditt (også når du mottar pakker).
Hvorfor konvensjonell rengjøring holder ikke lenger
Det er viktig å merke seg at grunnleggende rengjøring av en overflate (fjerning av støv, smuss og rusk) fortsatt gir risiko for krysskontaminering. Uten riktig rengjøringsutstyr og -midler kan du spre sykdom i fravær av bakteriedrepende middel. Det anbefales å først rengjøre det synlige smuss og deretter desinfisere eller sanere.
Når bør vi sanere?
Sanering er et steg opp fra rengjøring. Den fjerner opptil 99,99 % av skadelige bakterier på mindre enn 30 sekunder og reduserer risikoen for infeksjon. Sanering er ment å redusere, ikke drepe, forekomst og vekst av sopp, bakterier og virus.
Totalt sett er det best å velge desinfiserende for rengjøring av overflater som ikke (vanligvis) kommer i kontakt med farlige bakterier, eller de som er bedre uten en sterk kjemisk behandling. Det er derfor desinfisering ofte brukes til matlagingsverktøy, matlagingsflater og gjenstander som barn kommer i nærkontakt med, for eksempel leker.
Når bør vi desinfisere?
Desinfisering dreper alle bakterier på overflater og reduserer risikoen for kontaminering ytterligere. Men mens desinfisering tar opptil 30 sekunder, tar desinfisering ofte mye lengre tid (sjekk kontakttidene til rengjøringsmidlet du bruker).
Desinfeksjon er best brukt for områder med høy berøring, som dørhåndtak, fjernkontroller, lysbrytere og tastaturer (merk at det anbefales å rengjøre en telefon med mikrofiber for å unngå skade på skjermen). Det anbefales alltid å desinfisere overflater og gjenstander som kommer i kontakt med kroppsvæsker, som sykehusrom, sanitærrom og sanitærmøbler (f.eks. toaletter, vasker, dusjer).
Desinfisering eller sanering?
Kort sagt, sanering og desinfisering har som mål å redusere krysskontaminering ved å drepe bakterier på overflater. Desinfisering dreper flere bakterier enn sanering og er derfor litt mer effektivt, spesielt på virus og sopp. Uansett hvilken metode du bruker, ikke undervurder kraften til rengjøring.
